Kløver – en plante med undervurderte egenskaper

Description
Kløver – en plante med undervurderte egenskaper? Av Bastian Hoffmann, Midt-Helgeland forsøksring Det er ikke bare som et godt grovfôr at kløveren er…

Please download to get full document.

View again

of 3
All materials on our website are shared by users. If you have any questions about copyright issues, please report us to resolve them. We are always happy to assist you.
Information
Category:

Documents

Publish on:

Views: 5 | Pages: 3

Extension: PDF | Download: 0

Share
Transcript
Kløver – en plante med undervurderte egenskaper? Av Bastian Hoffmann, Midt-Helgeland forsøksring Det er ikke bare som et godt grovfôr at kløveren er viktig. Som et ledd i vekstskiftet i økologisk landbruk har den enda større betydning. Med stigende priser på nitrogengjødsel og større fokus på billigere grovfôr, er det ikke lenger bare økologiske bønder som vil utnytte kløveren som nitrogenkilde og jordforbedrer i vekstskiftet. Rødkløver Foto: Kristin Sørensen At kløveren har mange positive egenskaper er ingen nyh et. Men kløveren har fremdeles et stort, uutnyttet potensial som stadig flere forskningsprosjekter prøver å utforske. For å virkelig å kunne utnytte kløveren som et produktivt element i grovfôrproduksjonen, må vi kjenne kløverartene/sortene vi har tilgjengelig og hvordan de egner seg under lokale klimaforhold, gjødslingsstyrken må reduseres, og ikke minst må en ta hensyn til kløverens fôrverdi ved oppsett av fôrplan. Belgvekster fikserer nitrogen Kløver og andre belgvekster har symbiose (samliv) med Rhizobiumbakterier, som benytter seg av planten som energikilde for å fiksere nitrogen fra luften. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av plantene. Best forhold for stor biologisk nitrogenfiksering får vi ved ã lite lett-tilgjengelig nitrogen i jorda (svak N-gjødsling) ã god jordstruktur og drenering som gir tilstrekkelig lufttilgang ã ”høg” jordtemperatur, aktiviteten hos mikroorganismer begynner ved ca. + 8° C ã lang vekstsesong og tidlig vekststart hos plantene ã høg lysintensitet (sol) og lang dag. Da produserer plantene rikelig med energi til mikroorganismene ã forekomst av effektive bakteriestammer i jorda (naturlig forekomst eller smitting av frøet med innkjøpt bakteriekultur) ã moderat høsteintensitet. Hyppig slått vil hemme belgvekstplantene og de vil ha lite energioverskudd til bakteriene. Mest nitrogen fikseres av luserne med opp til ca 30 kg N/daa (i renbestand), fulgt av fôrvikke med opptil ca 20 kg, perserkløver med ca 15 kg og rød- og hvitkløver med ca 12 kg N/ daa. (www.agropub.no) Kløver kan også brukes i åker, og som underkultur i korn kan den fiksere 4-6 kg nitrogen/daa. Det er altså store nitrogenmengder som kan bli fiksert. Dette nitrogenet kan vi utnytte direkte ved å høste proteinrike belgvekstavlinger til mat eller fôr, eller indirekte ved at røtter og planterester råtner i jorda og nitrogenet frigis som (grønn)gjødsel til andre planter i vekstskiftet. Med sitt store rotsystem bidrar kløveren til løsning av pakka jord, bedre jordstruktur og oppbygging av humus i jorda (særlig viktig på moldfattig jord). I tillegg vil den forebygge problemer med sykdom, skadedyr eller ugras ved ensidig dyrkning av enkelte vekster. Kløvereng gir godt fôr Fôrverdien av kløver, og blanding av gras og kløver, er jevnt over bedre enn i rent gras. Fôropptaket hos kyr og sau er høyere med kløver enn med bare gras. Dette skyldes bl.a. at kløver fyller mindre og blir raskere omsatt i vomma enn gras. Kløver har lavere innhold av celleveggstoff, og kan ha bare halvparten så høg NDF som gras. Økt melkeproduksjon med kløver i surfôret er dokumentert, og det er en tendens til at kløver gir høgere fettprosent i melka. I enkelte undersøkelser har man dessuten funnet at kløver i fôringa har gitt en ernæringsmessig gunstigere fettsyresammensetningen i melka. Rødkløver versus hvitkløver Rød- og hvitkløver har ulik voksemåte og egenskaper. Rødkløver har opprettete skudd og stengler. Ved slått og beiting mister rødkløveren en stor del av strekte skudd med blad. Gjenveksten skjer derfor i hovedsak i fra nydanna skudd i kronen som ligger i overgangen mellom skudd og rot. Rødkløver sprer seg ikke vegetativt og må bruke samme røtter hele livet. Ved tidlig og ofte slått blir den mindre varig. Is- og vannskader, og oppfrysing av røtter er viktigste årsaker til vinterutgang. Den angripes også av råtesopper (viktig med vekstskifte), og selv ved optimale vekstforhold vil rødkløveren tynnes ut etter noen år. Derfor brukes rødkløveren heller i eng enn på beite. Pga vekstmåten trives rødkløver godt sammen med timotei og engsvingel. Rødkløver Foto: Anne Marit Isachsen Hvitkløver er per i dag lite brukt i slåtteng, men den er mer varig og tåler både å beites og å bli slått tidlig og ofte bedre enn rødkløver. I tillegg gir den høyere proteininnhold i melk enn rødkløver. Bioforsk og Universitet for Miljø og Biovitenskap har i forsøk med nye kvitkløversorter i senere år funnet at hvitkløver egner seg godt i slåtteng, også under norske forhold. For å utnytte hvitkløveren godt, må den høstes ofte med en tidlig 1.slått. Den trives derfor best sammen med grasarter som også tåler intensiv høsting, for eksempel engrapp og flerårig raigras. Avlingsnivået er på høgde med rødkløvereng. I gjennomsnitt gir hvitkløver- grassurfôr et høyere opptak av tørrstoff og råprotein enn rødkløver-grassurfôr. Kvitkløver Foto: Anne Marit Isachsen Kraftfôrinnsparing Den økonomiske gevinsten ved fôring av kløverikt grovfôr blir størst når man reduserer kraftfortildelinga i takt med det økte fôropptaket av grovfôr, og dermed spare kraftfôrutgifter. Fortsetter en med samme mengde kraftfôr, begrenser gevinsten seg til litt høyere avdrått og proteinprosent i melken. Utfordringer med kløver Kløveren stiller høgere krav til pH enn gras. Kjøring med traktor og redskap gir ofte knuseskader og sår på krona hos rødkløveren. Kløveren går ut i kjøresporene, bl.a. fordi sårene infiseres av kløverfusariose. Ved ensilering trengs det mer ensileringsmiddel for å senke pH enn i reint grassurfôr. På kløverrikt beite skal vi være oppmerksom på faren for trommesjuke, særlig på sensommeren etter en kald natt. Det er viktig at dyra også får annet grovfôr i tillegg. Når kløverenga er stressa pga kald vær eller fosformangel kan kløverplantene utvikle et østrogenlignende stoff som kan føre til manglende fruktbarhet hos sau under beiteperioden. Ensilering bevarer innhold av østrogener, men fortørking vil redusere innhold av disse stoffer. Kløverrikt fôr som er tørket til høy kan brukes uten risiko mht fruktbarhet på sau. Gjødsling av kløvereng Siden kløveren har evnen å forsyne seg selv med nitrogen, og under gode betingelser også forsyne graset i enga med noe nitrogen, kan kløverenga (30-50% kløver) gjødsles med 5 til 7 kg N/daa mindre enn grasenga. Anbefalt gjødslingsstyrke til kløvereng blir derfor ca 14 kg N/daa ved 2 slåtter (inkludert nitrogenet i husdyrgjødsla). Sterkere nitrogengjødsling vil føre til at kløveren forsvinner. Kløverenga trenger like mye fosfor og kalium som grasenga. Avlingene i ei svakt gjødsla kløvereng vil bli litt lågere enn i ei optimalt gjødsla graseng. I en forsøksserie i Nordland ga ei ekstensivt drevet 2.års kløvereng (ca 20-30% kløver) gjødslet med 13 kg N/daa ca 10 % lavere avling enn ved gjødsling med 21,6 kg N/daa. I forsøk i kløverrikt beite i Trøndelag oppnådde en beiteavlinger på om lag 550 kg TS per dekar totalt over 4- 5 beiterunder uten tilførsel av nitrogen. Generelt kan en si, at en liten startgjødsling med nitrogen, for eksempel 2 tonn storfeblautgjødsel til våren får veksten fortere i gang og gi en bedre første slått. Såmengde og sortsvalg Høvelig småmengde i engfrøblanding er 0,5 kg/ daa rødkløver, litt mindre frø kan brukes dersom en har gode såforhold. For å ha full effekt av kløveren bør man ha 100 planter/ daa i såingsåret, for hvit kløver er det da 0,3 kg frø per daa. Til oversåing i gammel eng anbefales en blanding med rødkløver og flerårig raigras (0.5 kg + 5 kg). Milkanova er en mye brukt kvitkløversort i Sør-Norge. For Nord-Norge anbefales de nye norske sortene Snowy (Helgeland) og Norstar (lenger nord). Anbefalte rødkløversorter er Betty (mest vintersterk) Bjursele, Nordi, og Reipo. Kløveren bør såes om våren. Vinteren blir ofte for hard for små kløverplanter som er sådd på sensommeren eller høsten. Mer info kan en finne her: www.grovfornett.no, www.lfr.no (se etter medlemmstoff), www.bioforsk.no, www.agropub.no , www.umb.no
Related Search
We Need Your Support
Thank you for visiting our website and your interest in our free products and services. We are nonprofit website to share and download documents. To the running of this website, we need your help to support us.

Thanks to everyone for your continued support.

No, Thanks
SAVE OUR EARTH

We need your sign to support Project to invent "SMART AND CONTROLLABLE REFLECTIVE BALLOONS" to cover the Sun and Save Our Earth.

More details...

Sign Now!

We are very appreciated for your Prompt Action!

x